Det finnes knapt en eneste kultur i verden som ikke har hatt en eller annen form for dans som del av kulturen deres. Selv de første menneskesamfunn skal ha drevet med dans, i alle fall om vi velger å tro det som finnes av dokumentasjon om det. Det finnes nemlig hulemalerier fra 3300 f.Kr. som viser dansende mennesker.
Før mennesket lærte seg å skrive ned ting, er det sannsynlig at muntlige kulturer tok i bruk dans for å formidle historier og myter ned til neste generasjon. Dans har også blitt brukt i religiøse og spirituelle ritualer, hvor det har hjulpet deltakere med å oppnå tilstander som ekstase og transe. Dans har altså vært en viktig del av ritualer og seremonier, men har også blitt brukt som lek og underholdning. I tillegg er dans som kunstform å regne.
Det er vanlig å skille mellom samværsdans og scenisk dans. Førstnevnte er det som regnes som sosial aktivitet, og her finner vi gammeldans, folkedans, selskapsdans, historiske danser etc. Veien mellom samværsdans og scenisk dans blir fort kort, ettersom stilarter som river dance og hiphop nå for tiden brukes som underholdning, men kan spores tilbake til samværsdans.
Når det gjelder scenisk dans brukes dette i scenisk kunst i tillegg til som underholdning. Her finner vi stilarter som ballett, jazzdans og samtidsdans. Koreografer skaper produkter, og disse blir kalt forestillinger. Det var en gang i t
iden vanlig å bruke ordet ballett om forestilling, da det var denne stilarten som var dominerende på teaterscenene.
For øvrig er det et sterkt gjensidig forhold mellom samværsdans og scenisk dans, og det har det nok vært gjennom det meste av dansens historie. Samværsdansens stilarter har blitt iscenesatt i lange tider, og den sceniske dansen har også påvirket samværsdansen. Gjennom tidene har for eksempel folkedans og klassisk dans lånt trekk fra hverandre, og en del av stilartenes utvikling består av å ta inspirasjon fra andre.
Dans i dag
I dag er vi heldige som er eksponerte for et hav av stilarter fra alle verdens hjørner, men mange savner støtte fra det offentlige. Dans får ingen støtte som kunstform, og det er lite dans i den offentlige skolen. Heldigvis finnes dog Dansens dag, som ble etablert først i 1982. Det er den internasjonale dansekomiteen som står bak denne, og feiringen er 29. april. Den franske ballettmesteren Jean Noverre, som også blir regnet som handlingsballettens grunnlegger, ble født denne dagen.
Dansens dag har blitt markert i Norge siden 1999, og det er Danseinformasjonen som står for den. Danseinformasjonen er senteret for dansekunst her i Norge, og de tilbyr statistikk og oversikt over alt som har med dans å gjøre her til lands, og driver også et bibliotek og videotek.