Mange steder i verden, og særlig i Frankrike og Spania, har det blitt funnet hulemalerier med dans som motiv. Ofte er de dansende menneskene iført dyremasker, og arkeologer og religionsforskere mener maleriene viser religiøse og spirituelle ritualer. Dermed tyder det på at dans alltid har vært en del av menneskets liv, og at dansen kan ha sitt utspring i det spirituelle.
De lærde strides om forbindelsen mellom dans og gudedyrking er universell, men vi kan i alle fall si at utbredelsen av dans i religiøs sammenheng er svært tydelig. Vi finner det
både i naturreligioner, i Det gamle testamente og moderne samfunn verden over.
Den amerikanske urbefolkningen er kjent for å bedrevet soldans og regndans, da de var av den oppfatning at skyene kunne kalles fram og bortvises ved hjelp av dans. For mange urfolk har dans vært knyttet opp mot mytiske drama, hvor dansingen har vært et ledd i å gjenfortelle eldre myter. Gamle myter fikk nytt liv gjennom dans, og slik holdt urfolk urtidens begivenheter i live.
Det moderne menneske har ikke forandret seg veldig mye, og særlig i operaen er dans en måte å fortelle en historie på.